Øltyper

I Ølklubbens spede begynnelse gjorde vi som så mange andre modige sjeler en sen kveld rundt det lokale vannhullet. Vi lot oss fascinere av det mangfoldet av flasker som befant seg på hyllene. Vi leste spennende navn, så spennende farger og forestilte oss spennende smaker. For de fleste som begynner reisen i ølets magiske verden er det med et utgangspunkt i en Norsk bauta, pilsen. Det er pils vi drikker, og det er pils vi skal ha. På vorspiel, uteservering, pub og nattklubb er pilsen blitt vår trofaste og billige følgesvenn inn i de små nattetimer. For å begynne en ekspedisjon inn ølets verden må man løsrive seg fra denne trygge grunnmuren. Det skal ikke mye utforskning til før nye og spennende ord som porter, barley wine, stout og lambic dukker opp i samtalene med kelner og bartender. Men hva betyr de, hva bør du forvente når du bestiller dem? Her har vi i ølklubben prøvd å lage en liste over ti av typene du sannsynligvis vil finne i glasset ditt tidlig i reisen. Det finnes wikipedia og google som kan gi deg svar på ingredienser og bryggeprosesser. Dette er en noe mer personlig berettelse fra oss i ølklubben om de forskjellige smakene, typene og favorittene.

La så begynne med det trygge, Pilsen:

Mange vil nok sette en kald pils på en varm sommerdag som en bankers. Ølet bærer ofte preg av mild smak, veldig lys farge og et lett skum samt moderat alkoholinnhold. Etter litt erfaring vil du se at det er lettere å beskrive hva en pilsner ikke smaker. Mangel på sødme, bitterhet og florale preg gjør den ofte kjedelig stilt ovenfor sine mer spreke brødre. Den milde smaken og det ofte høye kullsyreinnholdet gjør den til en fabelaktig tørsteslukker som ofte er snill mot lommeboken. Tipset er at ikke all pils smaker det samme. Våg deg frempå med forskjellige typer, ikke bare kjør Hansa og Ringnes. Smak deg fram, finn en pils som passer deg. I Ølklubben er det ofte maltsmaken, eller mangelen på den, som avgjør hva som blir foretrukket.

Fun fact: Pilsneren stammer fra byen Pilsner i Tsjekkia. Her finner vi også den originale Budweiseren (anbefales) som ikke må forveksles med sin pysete amerikanske kopi.

Nerd fact: Rent bryggemessig kjennetegnes ofte pilsen ved at den er såkalt bunnfermentert. Dvs at gjæren samler seg i brygget og faller til bunn i tankene.

Ale:

I motsetning til pilsnervennlige Norge er det Ale du vil få servert på bordet når du bestiller en «øl» i England. Det finnes uhorvelig mange forskjellige ales og det blir vanskelig å gi en enkel forklaring på denne øltypen. Kort fortalt kan den sees sammen med pils som en hovedkategori innenfor øl. Senere i denne listen skal vi gå igjennom noen av de mer spesifikke typene. I forhold til pils vil du finne at alen er noe mørkere og mer gyllent i fargen. Smaken er mer fyldig og utvalget av smakstoner vil være mye bredere. Skummet vil naturlig være litt fyldigere og ha en bedre levetid en hos pilsneren. Det er også normalt med en høyere alkoholprosent i denne typen øl. Ales er gjerne gatewayølet til sterkere ting, en god start ut i det ukjente. Tipset er at det nå er på tide å variere litt med temperatur. Ikke tvihold på tanken at det skal være iskaldt til enhver tid. Litt høyere serveringstemperatur vil frigjør mye mer smak og gi ølet en mer rettferdig fremstilling.

Nerd fact: Ales er det som kalles en toppfermentert øl. Dvs at gjæren samler seg i toppen av tanken for den fallen ned til bunnen

Weissbier/Hveteøl:

Skal du bygge en kunnskapsbase av øltyper må du innom hveteølet, heller før enn siden. Som navnet tilsier er dette et øl som hvor store deler av basen er hvete. Denne typen øl stammer gjerne fra Tyskland eller Belgia. Ølet er lyst, med gule/gyldne farger og har gjerne et veldig luftig og friskt skum. Et hveteøl er en virkelig utfordrer til en den kalde pilsen på sommerkvelden. Dette er ølet med de friske smakene. Mye frukt, litt krydder og lite bitterhet bør blidgjøre de fleste ganer. Tipset er å introdusere dette ølet til de med litt ølangst. Det er verdt å nevne at det også finnes mørkere typer hveteøl med mer preg av sødme og sjokolade, absolutt verdt et forsøk. Prøv gjerne de ufiltrerte typene som vil gi litt mer kompleks smak, ikke vær redd for bunnfall!

Fun fact: Få ting i denne verden smaker så godt som en kald hveteøl etter en dag i skibakken. I alpene er dette et absolutt must på afterskien

Pale Ale:

Pale Ale er blitt et uhorvelig populært øl, også blandt medlemmene i Ølklubben. Dette er et øl som gir mye smak for pengene. Ofte lysere og mer gyllent enn de tradisjonelle ales. I dette ølet er det mengden og typen av humle som setter det kjente preget. Smaken er ofte preget av fruktig og florale toner balansert med god bitterhet og litt litt høyere alkoholnivå en den norske standard. Et litt lysere og lettere alternativ til de tyngre ales som absolutt vil sette smaksløkene dine på prøve. Blir du som oss i Ølklubben blir fan av denne typen øl er det bare å ta steget opp til storebror IPA

IPA(Indian Pale Ale):

Som med det vanlige pale alet er det er snakk om frukt, blomster og bitterhet. Det er bare mer av alt. Mange av IPAene vil gi deg en solid smakseksplosjon som du sent vil glemme. Det her du virkelig finne kunne finne ut hva bitterhet er. Er gjerne alkoholsterke øl med med gylne kobberfarger og et godt tett skum. Både pale alet og IPAene er fortreffelige mat øl som kan kombineres med mye godt mat, eksperimenter gjerne.

Fun Fact: Navnet Indian pale ale kommer fra de dager hvor pale alet måtte fraktes med båt fra England til India. For å forlenge holdbarheten på denne lange reisen ble de brukt enorme mengder humle som fungerer som konserveringsmiddel. Humlen gav ølet enormt med smak og bitterhet som ble godt mottatt av de engelske soldatene.

Brown Ale:

Et øl som vil kunne gi deg en god start på vei til mørkere sortene. Er en relativt mild Ale som gjerne er preget av kobber i fargen og med et moderat alkoholinnhold. Ølet preges av søte toner med smaker av sjokolade, karamell og nøtter som og setter sitt preg på fargen. Et veldig godt øl for deg som ikke helt er klar for de mørke tungvekterne eller når magen ikke har så alt for god plass men du fortsatt vil ha de gode runde smakene. Prøv gjerne en Brown ale i kombinasjon med rødt kjøtt, pølser eller bacon.

Porter:

En sterkere øl en Brown alet, både i smak, farge og alkohol. Her vil du kjenne igjen mørk sjokolade, kaffe og karamell. Ølet er svært mørkt med brune fargetoner. Det tette skummet sitter lenge i glasset
og komplimenterer tyngden av selve ølet. Dette er ølet som virkelig fyller magen og som du sjeldent drikker mange av. Smakene sitter ofte tett sammen og det kreves litt trening for å skille dem fra hverandre. Kjenn etter de kjente smakene , sødme, bitterhet og de brente tonene. Passer ypperlig på kalde vinterdager, gjerne sammen med noe tung og søt mat. Ølklubben anbefaler sjokoladekake for en nydelig kombinasjon.

Stout:

Sjefen blant de mørke. Stout ble introdusert som en sterkere versjon av de tradisjonelle porterne og har gjerne et høyere alkholnivå. Mer av de samme gode smakene som i porter men vi i Ølklubben tør påstå at sødmen i en stout ofte overdøves i stor grad av de brente og bitre tonene. Kullsvart i fargen og med et skum som minner mer om pisket krem enn noe annet. Dette er ølet som gir hår på kassen, varme i tærne og mat i magen. Kan godt nytes som et måltid alene eller som en ypperlig følgesvenn til tung mørk mat og desserter.

Fun Fact : Det brukes ofte en blanding av CO2 og Nitrogen i denne typen øl. Nitrogenet gir mindre bobler og sørger for et tettere øl og skum.

Barleywine:

Barley wine er et sterkøl. Vanligvis med en alkoholprosent på mellom 8 og 12. Dette er et meget spesielt øl som vil gi deg en nye opplevelse. Smakene i en Barley Wine kan variere mye, fra hvor de er laget. De amerikanske variantene er gjerne bitrere og med mer preg av humle enn de engelske. Også fargen varierer mye, fra dype kobberfarger til de mørke kaffetoner. Noe vi har lagt merke til her i Ølklubben er at det i de fleste Barleywines finnes en sterk sødme som resultat av det høye alkoholinnholdet. Tipset er å dele en flaske blant gode venner. Å gi seg ut på denne typen øl alene kan godt ende i mer sjangling enn du var ute etter.

Fun Fact: Navnet Barley Wine kommer av at ølet gjerne har samme alkoholprosent som vin men ikke lages på frukt.

Lambic:

Vi i ølklubben var sene med å oppdage denne noe skjulte skatten i ølskapet. Dette belgiske fenomenet er det som kalles et surøl. Som du kanskje har gjettet snakker vi her om sure smaker. Gjerne med frukttoner som eple, sitron, kirsebær og bringebær. Dette ølet passer perfekt for en gane som er litt øltrøtt etter noen dager med mørke og bitterhet. Veldig forfriskende og uten tvil en smaksopplevelse som du bare må prøve.

Fun Fact: Lambic er det som kalles et spontangjæret øt. Dette vil si at det ikke tilsettes spesifikk gjær som i den tradisjonelle bryggeprosessen. Ølet settes til fermentering i åpne kar og får villgjær fra luften. Dette gjør at produsentene ofte er svært avhengige av stedet man lager ølet på for å beholde den rette smaken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s